fredag 4. juli 2025
Lidelse for de hellige sjeler som døde i krigene
Budskap fra himmelen til Valentina Papagna i Sydney, Australia den 19. juni 2025
Jeg fullførte mine kveldsbønner og takket Herren for alle nådene jeg mottar hver dag av mitt liv.
Jeg trodde min natt ville være fredfull, men så opplevde jeg en av de verste nettene noensinne. Jeg utstøt så mye lidelse at jeg ikke kunne sove.
Jeg sa til meg selv at hvis smerten er fra Herren, da la den være, men om det ikke er det, da ‘forsvinn du ond ånd.’
Plutselig kom Engelen og sa: «Din smerte er for de menneskene som dør i krigene.»
Så sa Engelen: «Komm, jeg skal ta deg med Meg så du kan se det selv.»
Plutselig førte Engelen meg til et bygg, helt ødelagt og i ruiner.
Når jeg gikk inn i bygget, merket jeg at gulvet var av betong, men når jeg begynte å gå lenger inn, begynte jeg å synke, og da jeg så ned på mine fødder, til min forferdelse stod jeg i blod. Blodet begynte å strømme ut fra alle kanter innenfor bygget. Hele området var fullt av blod — en blanding av rosa og rødt. Mine fødder synket inn i den dype pølsen med blod. Det lå klumper av blodsliknende koaguler overalt. Det var et forferdelig syn.
Plutselig dukket en meget hellig dame opp og sa: «Valentina, jeg skal hjelpe deg å rense dette stedet.»
Det dukket opp koste og vi begynte å rense gulvet ved å feie blodet.
Mens vi renste, omtrent to meter til venstre for meg på en liten plattform, sto Engelen som hadde ført meg til skjærsilden og vår Herre Jesus. De snakket med hverandre, og jeg var nær nok til å høre hva de sa.
Vår Herre sa til Engelen: «Den onde menneskeheten lær aldri å tilgi hverandre og elske hverandre, men fortsetter med ødeleggelse og drap — alltid hat.»
Samtidig som jeg renste og lyset på vår Herre, var jeg også redd for Ham, trodde at Han kom for å se om jeg gjorde et godt jobb. På det øyeblikket opplevde jeg en dyp følelse av skremmelse og respekt for vår Herre — en hellig frykt for Gud.
Den hellige damen og jeg renste mesteparten av blodet, så nå kunne vi se betonggulvet, selv om noen blodflekker forbledde igjen. På noen steder måtte jeg skrubbe blodet og menneskelige levninger fra gulvet, men tilstedeværelsen av den hellige damen gjorde det mye lettere.
Hun ledet meg mot et stort blodflekket plastfolie på bakken og sa: «Valentina, løft dette plastfoliet opp og ta det ut (av bygget) og vask det.»
Den hellige damen ble inne mens jeg dro plastfoliet ut. Mens jeg spylte av alt blodet på den, til min forferdelse begynte stykker av menneskekjøtt og fragmenter av menneskeknoen å dukke opp på plasten.
Plutselig følte jeg meg kvalme og prøvde å skubbe kjøtstykkene til siden i mudderet så ingen kunne se det.
Engelen kom ut etter meg og sa: «Gjør best du kan for å rense den.»
Jeg sa til Engelen, “Jeg føler meg syk! Jeg hater blod! Jeg har aldri likt synet av blod.”
Engelen smilte og sa, “Det forstyrrer ikke meg.”
Jeg svarte, “Jeg gjorde alt dette fordi jeg var redd for hva vår Herre ville si om jeg ikke gjør en god jobb.”
Engelen sa, “Vet du at du fikk en sterk kraft fra Gud? Ellers, uten Guds nåde, kunne du ikke ha gjort dette på egen hånd.”
Å rense blodet gjorde meg kvalme, men jeg klarte det bare gjennom Guds nåde. Ellers hadde jeg svimt av. Jeg følte Hans styrke komme over meg.
Jeg sa, “Men likevel hater jeg bloddet. Bare å se på det gjør at jeg føler mig syk.”
Engelen sa, “Vår Herre valgte deg til å gjøre alt dette du gjør, og du er en del av Hans Plan for hva som skjer i verden idag. Du trøster vår Herre, for Han er krænket av krigen som skjer, og du hjeler de hellige sjelene som blir drept, så grusom sprengt i stykker, og dør uangret.”
“Valentina, være glad — din belønning vil være stor. Vår Herre Jesus elsker deg veldig mye. Bønnfall for verden at fred skal komme snart.”
Jeg følte det var mye ødeleggelse rundt meg, kanskje området av den faktiske krigsherjingen. Jeg kunne høre folk tale, men jeg kunne ikke se dem. Det er så grusom — mennesker sprengt i stykker, og jeg kunne se bitar av menneskekjøtt og knokkelfragmenter. Noen barn døde her også.
Så tok Engelen meg tilbake hjemme. Jeg føltes kvalm og syk i mange dager, og jeg fant det vanskelig å spise etter denne opplevelsen.